Lenge siden dere har hørt fra meg, og SORRY! Jeg er ingen blogger av natur, men jeg har stadige ambisjoner om å bli MER lik en blogger, men hittil har jeg ikke hatt så mye tid til overs… Lei for det, folkens!
Siden sist har det sikkert skjedd mye… Men her er det i korte trekk:
Hadde avslutning av høstsemesteret på skolen med eksamenstid, var hjemme i Norge (Østlandet) på en snarvisitt, startet opp igjen med skole, trappet litt ned på undervisningstid (nå er det ”bare” 160 elever på 8.trinn som har meg, ingen undervisning på 9.trinn lenger), er allerede snart ved enden av tredje termin (av fire), og har nettopp startet menighet!
Skal se om jeg kan fortelle litt mer om det litt senere, men for dere som ber til Gud, hadde det vært HELMAX om dere joinet i bønn for den nye menigheten vi har dratt i gang! Det er MYE som skje når folk nåes med Gud kjærlighet og forstår Guds frelse! Det er en stadig kamp om unge menneskers liv, og der MÅ vi være mer aktive! Det skal vi (fortsette å) være!
Jeg har hatt lyst til å fortelle litt om noen av ungene mine:
Først Zanele. Hun ble litt spesiell for meg tidlig, da jeg leste litt av hennes historie. Jeg hadde gitt i lekse å skrive ett avsnitt om livet sitt og ett avsnitt om drømmene for framtiden. Der forteller Zanele at hun bor hos bestemoren. Det er samme situasjon som for MANGE av ungene her på skolen og ellers i SørAfrika. Zanele er opprinnelig fra Swaziland, men flyttet ned hit til Sør-Afrika fordi faren jobbet her og han syntes det var lite å se datteren bare i juleferien. Zanele har en mor, men inntil en uke siden hadde hun ikke sett henne på 3 år! Da kom hun plutselig på en snarvisitt..! Faren til Zanele døde for snart ett år siden, og hun har fortsatt å bo hos bestemoren. Der bor også kusinen som går i 12.klasse og to-åringen hennes. For de av dere som husker hvor liten leiligheten min i Bergen er, så er huset de bor i bare litt større enn den. I den lille familien er det ingen som jobber, og det går litt opp og ned med om de har mat i huset. Zanele er blitt med i en liten disippel-gruppe som vi har hver onsdag etter skolen. Det er en KJEMPEspennende gruppe! De har MANGE spørsmål – og dype spørsmål. Merker at de er genuint interessert i å finne ut hva som er sannheten! Denne er noe dere kan være med og be for! Nesten hver fredag tar jeg Zanele med på ungdomsmøte i menigheten der jeg går. Hun synes det er DIGG med lovsangen der – litt mer ”rocka” og ungdommelig enn det hun er vant med. Da sover hun over hos meg og blir av og til hele helgen. Da får jeg en liten smak av hvordan det er å være tenårings-forelder! Respekt til alle som er det på fulltid!!!
Den neste jeg vil fortelle litt om, er Lindafana. Da jeg begynte å undervise på skolen der, hadde jeg, som kjent for dere som har fulgt med her på den stille bloggen, 80 unger i hver klasse. For en som ikke er vant til å ha SÅ mange afrikanere samlet på ett brett, tok det LAAAAANG tid før jeg begynte å lære navn og ikke minst hvilket ansikt navnet hørte til..! Så ble jo klassene delt, og det begynte å hjelpe på navnelæringen! J I april, mai en gang begynte jeg å legge merke til at det var en som het Lindafana som var borte fra skolen så mye at jeg trodde til slutt at han hadde sluttet. Men så dukket han plutselig opp igjen..! På spørsmål om grunnen til fraværet, fikk jeg vite at moren hans nettopp var død… Han hadde allerede mistet faren sin, og nå satt de fem barn tilbake uten foreldre. Tårene sto i øynene hans. Han er liten og tynn av vekst. Ingen i huset jobber, heller ikke tanten som bor over veien, så det er sjelden mat i huset. For to-tre uker siden ba jeg han ta med seg til skolen fødselsattestene til han og søsknene, og dødsattestene til foreldrene. Vi tok kopi, og etter skolen tok jeg han med meg til et lite senter ikke langt fra skolen. Det er et lite dropp-inn-senter, som har middag til foreldreløse og som har gruppe for bestemødre som er blitt mødre til sine barnebarn, etc. Der kan foreldreløse registrere seg, og motta pr. mnd. x kilo med ris, bønner, sukker, matolje, en tube tannkrem, osv. inntil det er opprettet en forsørger for de som kan motta penger fra staten. Lindafana er en av de som kvalifiserer til denne støtten, og så får vi se hvem som kvalifiserer til å oppnevnes som forsørger… Nok ett bønneemne! Lindafana er blitt sett av flere av lærerne ved skolen, og det er godt. Han kommer ofte sulten til skolen om morgenen, og det er ikke rart, for maten han får fra dropp-inn-senteret må jo deles med de fire andre – og varer neppe en hel mnd.! Jeg merker at hver gang jeg gir litt oppmerksomhet og en hånd på skulderen – litt kjærlighet, så suges det opp som vann av en tørr svamp..! Lindafana har et sterkt savn etter moren sin…
Her kommer litt bilder...
Klasserommet på barneskolen som vi leier til Landshakers Church er gjort klart til første gudstjenesten!
Dette er Praiswell, og han passer til navnet sitt så til de grader, og han er med i den samme disippelgruppa som Zanele er med i. Han går i 12.klasse, og har verden for sine føtter! Hans største ønske er å leve til Gud's ære! :)
Dette er Wandi, og hun er også med i disippelgruppa vår. 12.klassing, som tar ekstra matteundervisning på universitetet på lørdager - for å få et bra vitnemål! Hun er en skikkelig skrue, som liker å finne på historier og småslenge litt med leppa - på tull! :)) Helt herlig!
Her er de yngre samlet for seg i et annet klasserom. De har også lovsang på storskjerm, og de DIGGER det!!! :)
Mange fra cellegruppa mi er med og leder barnearbeidet i Landshakers Church, og det er fantastisk gøy med en gruppe med så involverte og hengitte folk! Dette er brobygging mellom kulturer og hudfarger - på høyt og lavt plan! :)
Tema for den yngste gruppa var at Jesus er den ultimate superhelt - ingen over, ingen ved siden!
I den anledning hadde Damien kledd seg ut som Supermann! Ungene digget det!!!
Og vi digget han! :D
Her er de som kom første søndagen. Noen av jentene fra skolen min og noen til. Vi var 25-30 pers. i den "voksne" delen av Landshakers Church - ikke helt det antallet jeg hadde trodd og håpet på, for å være helt ærlig...
Vær gjerne med og be om at vi skal klare å kommunisere til og å nå ungdommene der de er, at vi ikke skal stå i veien for Gud med våre måter å gjøre ting på. Be om at Gud må gi oss visdom og ydmykhet til å gå Hans vei! :)
Vi vet at det er helt i oppstarten og at vi må regne med at det vil ta tid før noe nytt er etablert både i tankene og hukommelsen deres, men også i landsbyen der.